Landsforeningen Rettferdighet for de Eldre
Vil du vite?

Skattelette for pensjonsinntekter, – et stykke på vei, men ennå ikke i mål.

Regjeringens justering av det statsbudsjett som de arvet fra de rød-grønne er justert. Det viser at man ønsker å rette opp noe det overgrepet som startet i 2011, og som har fortsatt frem til nå. Fremdeles finnes etterdønninger som treffer en stor gruppe av alderspensjonister.

Kort tilbakeblikk.
Etter Skattereformen fra 2010 fikk ca. en tredjepart av landets alderspensjonister til dels store skatteøkninger. Dobbelt så høye som det regjeringen hadde fortalt. Begrunnelsen var at skatteøkninger for denne gruppen skulle finansiere skattesenkninger for de som hadde lavere pensjoner. Kort sagt så ble et samfunnsansvar overført til de alderspensjonister som hadde pensjoner på toppen av sin alderspensjon fra folketrygden. Om dette var privat oppsparte pensjoner spilte ingen rolle.

Navnet var «spleiselag». En underlig form for spleising! En tredjepart kommer med varene, som så forbrukes av de andre to tredjepartene. Ikke å undres at det ble reaksjoner, spesielt for de med private pensjoner der utviklingen har vært en helt annen enn for offentlige pensjoner. Mange hadde de siste 13 årene hatt en negativ utvikling av kjøpekraft. Det var disse pensjonene som ble truffet av skatteøkningene!

Hva skjer nå?
Kurven nedenfor viser forskjellen i skatt mellom 2014 og 2010. Det er også tatt med en kurve som viser hva som skjedde i 2011 (grønn kurve). Beregningene er for en ugift pensjonist. Den røde kurven viser den forrige rød-grønne regjerings nåværende forslag. Den blå kurven viser statsbudsjettet etter at det ble justert av dagens regjering.

131126_1

Pensjonister med en årlig pensjon større enn ca. 400.000 kroner kommer fremdeles til å betale mere i skatt enn det de betalte i skatt for en tilsvarende pensjonsinntekt i 2010, dvs før Skattereformen. Men virkningene av overgrepet fra 2011 er blitt dempet.

Til sammenligning viser kurven nedenfor hva som har skjedd med lønnsskatt fra 2010 til i dag. Her er ikke snakk om påslag, men om betydelig skattelette for alle yrkesaktive.

Lønnsskatt vs. Pensjonsskatt.
Spør du Finansdepartementet vil de svare at det er lavere skatt på pensjon enn på lønn. Våre politikere tror følgelig det samme. Tallmessig har de rett, men det er en hake ved den påstanden. Og haken er trygdeavgiften. Trygdeavgiften inngår i begrepet skatt, og brukes til to formål, – helse og pensjon. Pensjonsdelen går med til å bygge opp fremtidig pensjon for en lønnstaker. En pensjonist har forutsetningsvis bygget opp sin pensjon, og pensjonsdelen av trygdeavgiften vil dermed bortfalle.

Når man korrigerer for dette, og deretter gjør en sammenligning av lønnsskatt og pensjonsskatt, blir resultatet følgende:

  • Inntekter på under ca. 375.000 kroner: Pensjonsinntekt gir lavere skatt enn lønnsinntekt.
  • Inntekter på over ca. 375.000 kroner: Pensjonsinntekt gir høyere skatt enn lønnsinntekt.

Hvorfor sier så ikke Finansdepartementet dette? Ganske enkelt fordi man har tatt et politisk grep ved å si at det ikke lenger finnes en pensjonsdel og en helsedel. Vi har bare forskjellige satser, uten nærmere definisjon. Redefinere for å bortforklare er et gammelt politisk triks, og har fått både politikere og andre rikssynsere til å gå fem på.

En kuriositet: En 70 åring med en pensjon på ca. 500 tusen kroner betaler mere i skatt enn en 70 åring som har tilsvarende inntekt som lønn. Uten noen korreksjon for trygdeavgift.

131126_2

De politiske partiers holdninger.
Med unntak av Frp og Høyre har samtlige politiske partier vært lite interessert i å rette opp det skattemessige overgrep som startet i 2011. De rød-grønne har riktignok besinnet seg, og redusert påslagene vesentlig siden den gang. Disse påslagene er nå ytterligere halvert av den nye regjeringen. Med Frp og Høyre i regjering burde det være muligheter til å rette opp resten av skjevhetene, og med det å legge verdens underligste form for «spleiselag» dødt.

Frp skrev i sitt valgprogram: «Enkelte grupper av pensjonister kan ikke pålegges økonomisk ansvar for andre pensjonister gjennom skattesystemet».
Høyre skrev i sitt program: «Sikre en mer rettferdig pensjonistbeskatning».

Ikke noen av disse utsagn var tallfestet, og kan derfor bety hva som helst. Men skatt er nå engang ikke retorikk, skatt er tall i kroner. Derfor må vi ty til annen informasjon. Eksempelvis de tall som partiene la inn i sitt alternative statsbudsjett for 2013, og som ble videreført i form av valgløfter for 2014.

Med en kombinasjon av Høyre og Frp i regjering burde det ligge vel til rette for å få rettet opp resten av de skattemessiges skjevhetene. Et konkret valgløfte fra Høyre, som egentlig er en videreføring av hva de sa i 2010 med hensyn til skattefradraget for pensjonsinntekter, vil langt på vei fjerne resten av skjevhetene, og samtidig være i samsvar med det Frp har gitt utrykk for i sitt program.

Pensjonistenes oppgave:
LRE har vært en betydningsfull pådriver i saken om skatt av pensjonsinntekter, og fremfor alt konsentrert seg om den meget uheldige virkning dette har fått for private tjenestepensjoner og andre private pensjoner.

Oppgaven fremover blir å holde koken, og minne både Frp og Høyre om hva de har lovet. Allerede i januar 2014 lages de første utkast til Statsbudsjettet for 2015. Vår sak må ikke få lov til å gå i glemmeboken før vi er helt i mål.

Øystein Frogner Styremedlem i LRE

PS.
Alle standardelementer som inngår i en skatteberegning må sees i sammenheng: Personfradrag, minstefradrag, trygdeavgift, skatteprosent, og sist men ikke minst skattefradrag for pensjonsinntekter. Helhet er viktig. Det er sluttresultat i kroner etter skatt vi lever av, ikke av prosentsatser for de enkelte elementer som inngår i skatteberegningen.

Leave a Reply